Aktuelt

Konflikter omkring fast eiendom
Alle som har fast eiendom eller en bruksrettighet, kan oppleve konflikter med naboen. Nabokonflikter oppstår i mange former, og erfaringsvis er trær som hindrer for sol og utsikt, hekker, gjerder, rettigheter til å ferdes over naboens eiendom, felles bruk av veg, utbygging, støy eller løvnedfall eksempler på konflikter. Reagerer du på naboens plassering av en hekk, et gjerde eller bruk av felles vei, bør det første skrittet være å finne ut om du har rett eller tar feil. Nabokonflikter er ofte forbundet med sterke følelser. Det er flere ekstreme eksempler fra nyhetsbildet der trær har blitt felt ulovlig uten naboens samtykke og med påfølgende erstatningskrav i millionklassen.

Hovedregelen om at enhver disponerer sin eiendom som man vil, er begrenset i forhold til det offentlige og private naboer:
  • Offentligrettslige regler er for eksempel kommunale reguleringsbestemmelser, krav etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven, prinsippet om fri ferdsel i utmark m.m.
  • Privatrettslige innskrenkninger er ofte grunnet på avtale som servitutter i forskjellig form, som veiretter, rett til uttak av ved, konkurransemessige innskrenkninger m.m.
Plan - og bygningsloven/forurensingsloven/allemannsretten
En rekke lover overstyrer den private eiendomsretten. Samfunnet har kontroll gjennom planer og ved regulering av din eiendom. Og det er byggesaksregler du må følge ved tiltak på eiendommen din.

I Norge er allemannsretten sterk - og tendensen er at den faktisk blir sterkere! Når må du akseptere ferdsel på innmark og utmark, og hvilke regler som gjelder, er regulert i friluftsloven. Ferdsel i strandsonen er eksempler på konflikter som reguleres av friluftsloven.

Naboloven - Hva må du finne deg i?
«Naborett» er kort fortalt rettsforholdet til naboen din. Hovedregelen er at ingen må gjøre noe som er til urimelig eller unødig skade eller ulempe på naboens eiendom.

Nabolovens hovedbestemmelse er dens § 2, som sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Om noe er en «skade eller ulempe» vil alltid bero på en avveining, hvor det både spiller inn hvor enkelt det er å unngå ulempen på det spesifikke stedet, og hvor stor konsekvensen er for dem som rammes.
Trær, som ofte er grobunn for nabokrangler, reguleres av naboloven § 3 og gjelder for trær som står nærmere grensen til naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av treets høyde.

Servituttloven - Strid om vei- og ferdselsrett
Uenighet om veirett skaper en rekke konflikter mellom naboer. Konfliktene om veirett gjelder spesielt veiretter som ikke er tinglyst, og tilfeller der en gangsti/gangvei over en naboeiendom over tid har utviklet seg til å bli bilvei. Veiretter bør tinglyses! Ofte er det også kostnadsfordelingen som er gjenstand for konflikt, og sameieloven regulerer forholdet mellom partene.

Det foreligger en rekke dommer som avklarer forholdet mellom gangvei og bilvei. Rettsavgjørelsene i slike saker viser at retten stadig oftere aksepterer at en gangvei utvikles til bilvei. Spesielt gjelder dette når den opprinnelige gangveien er eneste adkomst til en bolig eller hytte. Rettspraksis viser også at retten legger vekt på å finne løsninger i form av deling av kostnader ved omlegging eller opprustning av veier og etablering av sameie i form av veilag dersom dette ikke er etablert.

Selv om du ikke har en tinglyst veirett, kan du likevel ha opparbeidet deg rett til å bruke en vei som går over en annens eiendom. En slik rett kan følge av at du har brukt veien i lang tid (- det vil si at det har oppstått hevd). Du har normalt hevdet veirett etter 20 år dersom du har vært i god tro og du dessuten har gjort endringer med veien som er synlige for grunneier. Det tar imidlertid normalt 50 år dersom det ikke er synlige spor etter bruken av veien.
Nabotvister dekkes som regel av rettshjelpsdekningen de fleste har gjennom innboforsikring som dekker opp til et visst beløp avhengig av hvilken forsikringsavtale man har (80.000 - 100 000 er vanlig)
04.04.2017

Gangen i en yrkesskadesak
Etter en yrkesskade etter arbeidsulykke, kan livet endre seg drastisk. De fysiske og psykiske skadefølgene kan bli svært betydelige, med sykehusopphold og langvarig behandling. De økonomiske konsekvensene kan bli betydelige og de ulike regelsettene i NAV og forsikringsavtaler er kompliserte. Det er derfor viktig å få juridisk bistand ved yrkesskade.
En yrkesskadesak følger et tosporet system:
• Forholdet til forsikringsselskapet
• Forholdet til NAV

NAV
Sykdomsfasen ved yrkesskade - Sykepenger
Når ulykken har inntrådt, blir man sykemeldt og i denne fasen har du krav på sykepenger dersom du er arbeidsufør. Sykepenger kan mottas i opptil 52 uker. Avhengig av inntektens størrelse, skal normalt sykepengene tilsvare det du ellers ville fått i lønn. Begrensningen er satt til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Du har krav på å få dekket de ekstra utgifter du som skadet har på grunn av arbeidsulykken. Dette kan være utgifter til behandling, transport, gjenanskaffelse av ødelagte gjenstander osv. Dette kan du kreve gjennom alle sakens faser og inntil endelig erstatningsoppgjør har funnet sted, og utgjør deler av ditt yrkesskadeerstatningskrav.

Arbeidsavklaringspenger etter arbeidsulykke
Etter at du er ferdig med sykemeldingsperioden, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger dersom du fortsatt er ute av stand til å jobbe etter ulykken. Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

• Når du «får aktiv behandling»
• Når du «deltar på et arbeidsrettet tiltak»
• Når du «får annen oppfølging med sikte på å skaffe/eller beholde jobben»

Arbeidsavklaringespengene utgjør ca. 66 % av sykepengegrunnlaget, og medfører en inntektsreduksjon. Denne inntektsnedgangen har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet.

Behandling og dokumentasjon av plager
I denne perioden svært viktig med behandling og dokumentasjon av plagene. Din journal skal gi et fullstendig bilde av din yrkesskade og prognosene. Det er viktig at legene har et så riktig bilde av alle dine plager som mulig. Dette er av betydning for hvordan forsikringsselskapene vurderer din yrkesskade når du setter frem krav om yrkesskadeerstatning.

Prognose - er yrkesskaden varig?
Etter arbeidsavklaringsperioden vet man om skaden er varig. Dette må vurderes av spesialist på det aktuelle medisinske området som utformer en spesialisterklæring.

Erstatningsoppgjøret
Når spesialisterklæring er utformet, skal man fremme et krav om yrkesskadeerstatning overfor både NAV og forsikringsselskapet.
Utbetalinger fra NAV skal sikre et visst økonomisk grunnlag i erstatningsutmålingen. Erstatningen fra forsikringsselskapet skal sørge for at du oppnår full erstatning med utgangspunkt i ditt totale økonomiske tap som du er og vil bli påført.

Erstatningspostene:
• Ménerstatning
• Fremtidige utgifter
• Fremtidig inntektstap
• Påførte utgifter
• Lidt inntektstap
• Tapt evne til arbeid i hjemmet
• Forsørgertap

Ménerstatning
Krav om ménerstatning fremsettes både overfor NAV og forsikringsselskapet.
Dette er en ikke-økonomisk tapspost. Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og tapt livsutfoldelse som en følge av personskaden. Erstatningen beregnes matematisk ut fra hvilken medisinsk invaliditetsgrad du har, og ytes vanligvis ikke med mindre den medisinske invaliditetsgraden er på 15% eller mer. Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes av og fremgår av spesialisterklæringen.

Påførte utgifter
Du har krav på å få dekket alle utgifter du har fått på grunn av yrkesskaden, så lenge de er rimelige og nødvendige. Dette gjelder også utgifter til advokat i forbindelse med skadesaken. Dette beregnes fra skadedato og til endelig erstatningsoppgjør finner sted.

Behandlingsutgifter skal i utgangspunktet dekkes fullt ut av NAV. Det kan imidlertid være enkelte utgifter til medikamenter eller behandling som ikke dekkes av NAV, og da vil forsikringsselskapet foreta en vurdering av om det er rimelig og nødvendig at utgiften dekkes. I denne prosessen kan det være viktig å rådføre seg med advokat.

Lidt inntektstap
Hvis du etter arbeidsulykken har opplevd en nedgang i inntekt som en følge av yrkesskaden utover det som betales fra NAV (sykepenger eller arbeidsavklaringspenger), plikter forsikringsselskapet å dekke dette.

Fremtidige utgifter
Utgifter som du i fremtiden vil få som en følge av yrkesskaden, har du krav på å få dekket så lenge disse er rimelige og nødvendige. Dette beregnes ofte ut fra statistisk gjenværende levetid. Det er imidlertid ikke alltid sannsynlig at utgiftene løper livet ut. Det må gjøres en individuell vurdering av utgiftstyper og varighet.

Hovedregelen er at du vil få dekket alle utgifter av NAV. Eventuelle merutgifter vil forsikringsselskapet være ansvarlig for dersom det er rimelig og nødvendig at dette dekkes.

Fremtidig inntektstap
Dette kan du kreve dekket av forsikringsselskapet. Det er du som fremsetter kravet som også må sannsynliggjøre tapet du vil få. Slikt tap løper normalt fram til pensjonsalder ved 67 år.

Det tas som regel utgangspunkt i inntekten på skadetidspunktet og det gjøres en vurdering av hvor stor ervervsmessig uføregrad man har fått. Det gjøres fratrekk for restarbeidsevne og det gjøres et aldersfradrag.

Grunnerstatningen innbefatter pensjonstap og evt. bortfall av hjemmearbeidsevne.

Forsørgertap
Du kan kreve dekket økonomisk tap du får hvis en som forsørger deg blir drept i en arbeidsulykke.

Oppreisning
Dette er et krav om dekning for tort og svie.
Dersom skadevolderen har handlet grovt uaktsomt/forsettlig, kan du fremsette krav om oppreisning direkte til skadevolderen.


FORSIKRING
Forsikringsavtaler er komplekse og det viktig å rådføre seg med advokat i kartleggingsarbeidet om eventuelle forsikringer som kan være aktuelle etter arbeidsulykken.
10.02.2017








NY MEDARBEIDER

Vi har gleden av å meddele at Linn Iren Tovan har tiltrådt som
Advokatfullmektig, ved vårt kontor fra og med den 1. februar 2017.

Linn er født i 1979
Hennes utdannelsesbakgrunn er:
• Cand jur fra våren 2007
• Master i Eiendom fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (Landbrukshøyskolen på Ås).
• Grunnfag psykologi

Hennes yrkesbakgrunn er:
• Advokatfullmektig advokatfirmaet Eide & Co
• Seniorrådgiver i eiendomsavdelingen ved Statens Vegvesen, Region Midt.
• Avdelingsjurist ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelingen
• Rådgiver ved Helsetilsynet(Fylkeslegen)
• Rådgiver NAV- Forvaltning
































Vi søker etter advokat(er)

Vi har per i dag ledig kontorplass for en til to advokater, eventuelt i kontorfellesskap, fortrinnsvis med egen portefølje.
Vi kan tilby et svært godt arbeidsmiljø og lave felles kostnader.
Henvendelser kan rettes direkte til advokat Bjørn Ketil Myrset, tlf 906 50 122.
© Myrset Advokatfirma